Bokmålsordboka
ekteskapslovgivning, ekteskapslovgiving, ekteskapslovgiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ekteskapslovgiing | ekteskapslovgiingen | ekteskapslovgiinger | ekteskapslovgiingene |
| en ekteskapslovgiving | ekteskapslovgivingen | ekteskapslovgivinger | ekteskapslovgivingene | |
| en ekteskapslovgivning | ekteskapslovgivningen | ekteskapslovgivninger | ekteskapslovgivningene | |
| hunkjønn | ei/en ekteskapslovgiing | ekteskapslovgiinga | ekteskapslovgiinger | ekteskapslovgiingene |
| ei/en ekteskapslovgiving | ekteskapslovgivinga | ekteskapslovgivinger | ekteskapslovgivingene | |
| ei/en ekteskapslovgivning | ekteskapslovgivninga | ekteskapslovgivninger | ekteskapslovgivningene | |
Betydning og bruk
lovgiving (1) som gjelder ekteskap
Eksempel
- proposisjonen om ny ekteskapslovgivning